Jeg (Kim Abel) har i lengre tid jobbet med å ta bilder av noen av de viktigste artene av knappenålslav som forekommer, eller har forekommet i Norge. Jeg har kommet et godt stykke på veg, men fortsatt gjenstår mange arter. Foreløpig har jeg dokumentert 35 av disse med gode nærfoto og 26 av disse er rødlistet (2015). Det vil si at jeg bare mangler en av de rødlistede artene og det er Stenocybe flexuosa, en art som Naturhistorisk museum ikke har i samlingen sin. Neste steg er å få på plass resten av de vanligste artene også, men dette er en tidkrevende prosess da det er meget små objekter som skal fotograferes.
Selve betegnelsen knappenålslav er en samlebetegnelse på lav i forskjellige slekter som har morfologisk lignende fruktlegemer, det vil si at de ligner på knappenåler. Slektene som finnes i Norge og som ligner på knappenåler er Calicium, Chaenotheca, Chaenothecopsis, Cyphelium, Microcalicium, Sclerophora, Phaeocalicium og Stenocybe. Ifølge Artsdatabankens Artsnavnebase er det registrert 65 ulike arter innen disse slektene i Norge, hvorav 27 av disse står på den Norske rødlista. En kritisk truet (CR), seks sterkt truet (EN), ti sårbare (VU) og ti nær truede (NT).
 |
| Gråsotbeger er en av de rødlistede artene av knappenålslav. Den står som sårbar (VU) på den Norske rødlista (2015). Bildet viser et typisk voksested. Døde grener på gammel gran i fuktig skog. |
For å få tatt ett ferdig bilde av en av disse knappenålslavene brukes en teknikk som heter fokusstakking. Det betyr at det tas mange etterfølgende bilder av motivet og hvor hvert bilde har fokusplanet litt forskjøvet i forhold til forrige bilde. Når en i egnet programvare slår sammen alle de skarpe delene fra alle disse bildene får en et sammensatt bilde med stor dybdeskarpet. For så små objekter som knappenålslav kreves det som regel 200-500 bilder for å få ett ferdig sammensatt bilde, så fotograferingen av en art tar mye tid.
Knappenålslav er en samling arter som ofte er veldig relevant å fange opp under kartlegging av naturtyper da mange av artene er knyttet til stabile og gamle miljøer. Disse gir da en god indikasjon på om miljøet har hatt en lang kontinuitet i for eksempel gamle trær, stående død ved eller fuktighetsforhold, og flere av artene setter svært strenge krav til for eksempel høy trealder. Ett eksempel er trollsotbeger som nesten bare finnes på gamle graner over 250 år. Andre arter igjen er vanlige og finnes på mange steder bare en vet hvor en skal lete da knappenålslavene er meget små og uanselige. Videre i dette innlegget kommer de ulike artene som jeg har fått fotografert. Jeg skal prøve å oppdatere denne lista etter hvert som jeg får bilder av nye arter.
Slekta Calicium:
 |
| Calicium abietinum, skjørnål (EN, 2015). |
 |
| Calicium adaequatum, orenål. |
 |
| Calicium adspersum, breinål (VU, 2015). Sjelden og vokser på sprekkebar av gamle løvtrær, særlig eik. |
 |
| Calicium denigratum, blanknål (NT, 2015). Blanknål vokser på gammel furugadd i gammel, kontinental furuskog. |
 |
Calicium glaucellum, hvitringnål. Forholdsvis vanlig på død ved.
|
 |
| Calicium lenticulare, fossenål. Sterkt truet (EN, 2015). Meget sjelden på høgstubber og død ved av gran. |
